Rapport fra Badekaret

Heisann, Badekaret her! Passe lang, passe bred, passe dyp og ganske innbydende. Hvit emalje omkranset av blå mosaikk-fliser, toppet med blankpolert stål-ganrityr... Føler meg ganske fin, ja! Ikke er jeg så gammel heller. Jeg har vel vært installert i disse flotte omgivelsene i et års tid etter at jeg kom fra fabrikken. Hyggelige omgivelser, selv om det kan være noe rotete her innimellom...

Folka her er også hyggelige! Det bor fire rare eksemplarer i dette huset: En ganske liten med høyt volum, en litt større som jeg ikke ser hver uke, en stor en som helst bruker meg sammen med den minste, også Dama, da. Det er henne jeg ser mest til. Bokstavelig talt, hehehehe... Nei, det var ikke den linja jeg skulle legge meg på nå! Jeg ser masse til de to små også, og vi har mye moro sammen! Gjett om det blir vått rundt meg når de to holder på som verst! De dumper en bøtte med leker oppi vannet, også har de vannkrig, eller leker sklie, eller bare sitter og pludrer sammen om løst og fast. Alt mens jeg holder dem varsomt på plass så ikke de flyter ut med badevannet.

Men Dama, hun er her hver kveld! Jeg vet de to minste folka har lagt seg når hun kommer. Da slår hun av vifta (som bråker så jeg får hull i hodet!) og setter på varmtvannet. Så er det fast rituale: En bok og et håndkle på toalettsetet ved siden av meg, badeskum eller badeolje i vannet - også hører jeg at hun sukker tungt når hun legger seg nedi varmen. Ikke at jeg har røntgensyn eller noe, men jeg tror det er noe gæernt med ryggen hennes. Den virker så stiv, også er det akkurat som om det varme vannet hjelper den å slippe opp litt og kanskje finne tilbake til en slags opprinnelig mykhet etter en halvtimes tid. Nakken hennes er heller ikke god, så den passer jeg på å holde ekstra varsomt på. Så ligger hun der og leser til hun damper. Jeg må innrømme at vannet er så varmt at jeg selv får lyst til å slippe opp proppen litt av og til, men hun gir seg ikke før svetten pipler på pannen hennes. Da lukker hun boka og står opp.

Det er sabla spennende bøker hun leser også! Jeg får jo ikke fulgt med hele tiden, for jeg tror hun leser endel i senga også, men jeg får sett nok til at jeg får med meg handlingen. Nå for tida er det Troja-krigen det går i. En helt utrolig serie der Odysseus er hovedperson. Det er tydelig at Dama er interessert i den perioden der, for det går mye i klassisk gresk historie og myter. Vi har lest Homers Illiaden og Odyseen sammen, og nå altså denne roman-serien. Også sper hun på med verk av Aristoteles og bøker om Aleksander den store, så interessefeltet hennes strekker seg over noen århundrer i klassisk hellensk tid.

Av og til lurer jeg på om hun også har som hobby å vaske klær. Hun er innom rommet mitt to-tre ganger daglig og tømmer eller fyller Vaskemaskinen. Vi er ganske gode kompiser, Vaskemaskinen og jeg, men han sier ikke så mye. Brummer mest i trommelen, liksom. Dama fyller ham til randen med små og store klær, tusenvis av sokker og underbukser, treningstøy, sengetøy og duker. Det tar visst aldri slutt! Jaja, hver sin lyst - jeg liker nå best å ligge her og bare observere, jeg da.

Nå tenker jeg forresten at hun kommer snart, for det har blitt ganske stille her i huset. Det er et sikkert tegn på at de to minste folka har sovnet. De var innom her og pussa tenner, men de ville ikke bade i meg i dag. Han minste har forresten begynt å benytte seg av fru Toalett som henger på veggen her ved siden av meg. Det er artig, for han har så mange fine betraktninger å komme med når han sitter der. Her en dag lurte han på hvorfor han ikke kunne tisse i badekaret, og da sa Dama at det var fordi badekaret ville bli lei seg. Hehehe, ikke langt unna sannheten. Hver til sitt bruk, pleier jeg å si til fru Toalett. Hun er av og til litt sur og illeluktende der hun henger, noe som kanskje ikke er så rart. Stort sett er vi nå gode kompiser her inne på badet alle sammen likevel. Vi forsøker hver på vårt vis å ta vare på folka våre. Men - jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at jeg er den viktigste her. Hvertfall for Dama si skyld! Hysj - nå kommer hun...

Tida går - Bekhterev består

Noen fakta for å oppsummere siden sist:

• Humira er topp! Men sprøyta er vond. Jaja - pyttpytt. Ingen muselignende bivirkninger så langt, men lurer litt på både vektøkning og hetebølger. Er litt for ung for overgangsalderen enda.
• Strømregningene stiger takket være Badekarets daglige omgang med mitt skrøpelige legeme. Men det kan jeg visst trekke fra på skatten etterhvert. Eureka!
• Rehab og opptreningsopphold ved SSHF Arendal i 14 dager har gitt meg utrolig mye. Flott å oppleve et system der Jeg blir tatt vare på. Fantastisk team og individuell oppfølging av fysioterapeuter, ergoterapeuter, sosionom og lege. Trening funker (spesielt når den foregår fra 9-15 hver dag), og jeg har drømmer om et varmtvannsbasseng i hagen. Eh - nei. Tror ikke det kan trekkes fra på skatten... Har lært masse om mestring, veien videre, omlegging av hverdag og rutiner, godkjenning av dårlige dager + at det faktisk ikke er min feil!
• Skal skifte fysioterapeut etter råd fra min nåværende. Finnes visst noen her i byen som kan Bekhterev og reuma, og de skal testes ut rett over påsken. Bill mrk "Positivt og langvarig forhold".
• Badstue umiddelbart etter trening er et funn! Spesielt etter kondistrening - da stivner jeg lett i hofte og korsrygg. Men med ti-femten min i badstua sklir liksom stivheten vekk. 
• Makspulsen er høy, treningskapasiteten er høy og vekta bare stiger - mao går alt oppover! Med unntak av selvbildet, arbeidsgleden og humøret.
• Det er ikke gjort i en håndvending å legge om livsrytme og dagsrutiner. Prøv å lære en som er vant til å jobbe 120% at det ikke går lenger? Klart det gjør! (NOT!) Eller gjør et forsøk på å fortelle meg at jeg må ta det med ro og ikke stresse når alle rundt meg løper og kakler som gale høns i krise? Fikk du "blikket"? Akkurat. Er nok litt vel sinna for tiden, ja... Innoverlunte! Men jeg er klar over det, og setter min ære i å si unnskyld når jeg går over streken. Bare spark meg på leggen hvis jeg glemmer det, ok?
• Tid! Jeg vil ha mer tid! Tid til å trene uten å se på klokka - tid til å tenke lange tanker - tid til å være med gutta mine - tid til å sove når jeg klarer det. Men så er det altså noen som har bestemt at døgnet bare skal ha 24 timer. Takk skal dere ha! Kunne dere ikke ha satt det til 48, da? Bare for noen av oss?
• Sliter mest med øvre del av ryggen og nakken nå, etter å ha fått stabilisert bekken og hofter gjennom intensiv trening i Arendal. Paralgin Forte er det eneste som hjelper mot smertene. Faren er at det lett blir en vane - sånn bare for å være på den sikre siden... Har ikke spurt leveren min hva den mener om dette enda, men er rimelig sikker på at jeg ikke får et spesielt positivt svar. Forsøker å porsjonere ut i små doser bare for å klare å trekke pusten hvertfall. 
• Lot noe av sinnet mitt gå ut over en modellryggrad i treningssalen i Arendal et øyeblikk. Den fikk seg noen trøkk, og jeg hadde veldig lyst til å pelle hele dritten fra hverandre og kaste bitene langt avgårde. Ansvarsfølelsen slapp til i tide, og modellen står der enda - til glede for noen og irritasjon for andre.
• Jobber hardt med å finne rytmen på jobben. Eller i jobben. Har plutselig medfølelse med dozerne i Fraggleberget.
• Har truffet flotte mennekser med samme diagnose, men har enda til gode å treffe noen i samme situasjon og alder som meg. Finnes det andre nydiagnostiserte, hardtarbeidende og ansvarsfulle småbarnsmødre/fedre som nærmer seg 40 der ute? Du finner meg på Facebook...