Rapport fra Badekaret

Heisann, Badekaret her! Passe lang, passe bred, passe dyp og ganske innbydende. Hvit emalje omkranset av blå mosaikk-fliser, toppet med blankpolert stål-ganrityr... Føler meg ganske fin, ja! Ikke er jeg så gammel heller. Jeg har vel vært installert i disse flotte omgivelsene i et års tid etter at jeg kom fra fabrikken. Hyggelige omgivelser, selv om det kan være noe rotete her innimellom...

Folka her er også hyggelige! Det bor fire rare eksemplarer i dette huset: En ganske liten med høyt volum, en litt større som jeg ikke ser hver uke, en stor en som helst bruker meg sammen med den minste, også Dama, da. Det er henne jeg ser mest til. Bokstavelig talt, hehehehe... Nei, det var ikke den linja jeg skulle legge meg på nå! Jeg ser masse til de to små også, og vi har mye moro sammen! Gjett om det blir vått rundt meg når de to holder på som verst! De dumper en bøtte med leker oppi vannet, også har de vannkrig, eller leker sklie, eller bare sitter og pludrer sammen om løst og fast. Alt mens jeg holder dem varsomt på plass så ikke de flyter ut med badevannet.

Men Dama, hun er her hver kveld! Jeg vet de to minste folka har lagt seg når hun kommer. Da slår hun av vifta (som bråker så jeg får hull i hodet!) og setter på varmtvannet. Så er det fast rituale: En bok og et håndkle på toalettsetet ved siden av meg, badeskum eller badeolje i vannet - også hører jeg at hun sukker tungt når hun legger seg nedi varmen. Ikke at jeg har røntgensyn eller noe, men jeg tror det er noe gæernt med ryggen hennes. Den virker så stiv, også er det akkurat som om det varme vannet hjelper den å slippe opp litt og kanskje finne tilbake til en slags opprinnelig mykhet etter en halvtimes tid. Nakken hennes er heller ikke god, så den passer jeg på å holde ekstra varsomt på. Så ligger hun der og leser til hun damper. Jeg må innrømme at vannet er så varmt at jeg selv får lyst til å slippe opp proppen litt av og til, men hun gir seg ikke før svetten pipler på pannen hennes. Da lukker hun boka og står opp.

Det er sabla spennende bøker hun leser også! Jeg får jo ikke fulgt med hele tiden, for jeg tror hun leser endel i senga også, men jeg får sett nok til at jeg får med meg handlingen. Nå for tida er det Troja-krigen det går i. En helt utrolig serie der Odysseus er hovedperson. Det er tydelig at Dama er interessert i den perioden der, for det går mye i klassisk gresk historie og myter. Vi har lest Homers Illiaden og Odyseen sammen, og nå altså denne roman-serien. Også sper hun på med verk av Aristoteles og bøker om Aleksander den store, så interessefeltet hennes strekker seg over noen århundrer i klassisk hellensk tid.

Av og til lurer jeg på om hun også har som hobby å vaske klær. Hun er innom rommet mitt to-tre ganger daglig og tømmer eller fyller Vaskemaskinen. Vi er ganske gode kompiser, Vaskemaskinen og jeg, men han sier ikke så mye. Brummer mest i trommelen, liksom. Dama fyller ham til randen med små og store klær, tusenvis av sokker og underbukser, treningstøy, sengetøy og duker. Det tar visst aldri slutt! Jaja, hver sin lyst - jeg liker nå best å ligge her og bare observere, jeg da.

Nå tenker jeg forresten at hun kommer snart, for det har blitt ganske stille her i huset. Det er et sikkert tegn på at de to minste folka har sovnet. De var innom her og pussa tenner, men de ville ikke bade i meg i dag. Han minste har forresten begynt å benytte seg av fru Toalett som henger på veggen her ved siden av meg. Det er artig, for han har så mange fine betraktninger å komme med når han sitter der. Her en dag lurte han på hvorfor han ikke kunne tisse i badekaret, og da sa Dama at det var fordi badekaret ville bli lei seg. Hehehe, ikke langt unna sannheten. Hver til sitt bruk, pleier jeg å si til fru Toalett. Hun er av og til litt sur og illeluktende der hun henger, noe som kanskje ikke er så rart. Stort sett er vi nå gode kompiser her inne på badet alle sammen likevel. Vi forsøker hver på vårt vis å ta vare på folka våre. Men - jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at jeg er den viktigste her. Hvertfall for Dama si skyld! Hysj - nå kommer hun...