Kjære professor Bekhterev,
i dag er det 94 år siden du gikk bort - under mystiske omstendigheter på selveste julekvelden. Du hadde vært og undersøkt ingen ringere enn Stalin, og funnet at han led av en alvorlig paranoia. Samme kveld ble du funnet død, 70 år gammel. Jeg skal ikke spekulere i hva som forårsaket din bortgang, men finner det merkelig at selsamme Josef Stalin beordret alt ditt arbeide og alle dine forskningsresultater slettet fra samfunnet etter din død.
Du har gitt meg en julepresang, kjære Valdimir Mikhailovitsj! Jeg har et nydelig lite ur hengende i et messingkjede rundt halsen. Jeg ser det som en symbolsk gave. Vi skal jo dele resten av tiden min sammen, kjære professor. Det er spennende å vite at du går ved siden av meg alle dager. Det er ikke tvil om at du vil lære meg mye, både om meg selv og om arbeidet ditt og resultatene av det. Og i vårt livslange bekjentskap regner jeg med at det også vil være dager da vi ikke kan snakke sammen. Ikke kan se på hverandre. Bare vil bort fra hverandre. Men vi to er uløselig bundet til hverandre - gjennom gener, historie og tilfeldigheter. Hvorfor vi er så nært knyttet vet ingen. De klare svarene ligger ikke og venter på dine etterkommere innen forskerstanden.
Så er det altså oss to. Jeg kjenner jeg begynner å akseptere det. Hvem vet - kanskje jeg lærer å like deg også... Fascinasjonen er uten tvil til stede!
Julehilsen fra din Line
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar