KARI OG KNUT – HUMIRA SKAL UT!

Husker dere barnelekene? Der jeg kommer fra heter de inntilvegge-leker. ”Be meg, Betty meg, Anni Anni ei – Anni Anni alle dagar Kari kom til meg.” sang vi – mens vi stod inntil veggen i lang rekke. Jeg var alltid sistemann ut…

Denne gangen får barneleken en annen metafor. Og denne gangen SKAL jeg være sistemann ut – ellers får jeg et rent eksistensialistisk problem.

”Alle” er enige om at det sannsynligvis er bivirkninger av Humira som gir meg muskel- og skjelettsmerter. Utenom Dr. Dott, da – som mener jeg har fibro. Men han får ikke være med å leke lenger. Han belitar seg ikkje!

Så da skal Humira ut av kroppen min. Det viser seg å ta litt lenger tid enn vanlig. Jeg er visst uvanlig. Hehe – har hørt den før i mange sammenhenger, ja… Og mens jeg venter har jeg ”voksesmerter ganger tusen!”, som 12-åringen så treffende forklarte det her om dagen. Enda godt jeg har piller i mange ulike farger som kan lindre noe av det.

En annen god smertemestringsmetode (gud, for et ord!) er avledning. Tankearbeid. Awareness. Sosial kontakt. Tur i skogen. Treningsøkt. Bok – når kroppen klarer å være i ro. Kontakt-sykepleieren min på poliklinikken ga meg klar beskjed om at jeg SKAL dra på kurs til Italia i morgen, og at jeg skal være tilstede med hele meg. Samtidig som hun sa at jeg kan ringe henne når som helst – på hennes private mobilnummer. Det gir styrke. Å vite at noen bryr seg og er der. Og samtidig å vite at jeg har godt av å komme meg vekk litt, selv om jeg ikke kan rømme fra kroppen min. Men jeg kan ta meg av kroppen min i sinnet mitt – og det er nettopp det jeg skal. En ukes kurs i gruppeterapi, i Assisi, italia. Bo i kloster, jobbe med både kjente og ukjente mennesker, bruke tid på meg selv og meg selv i relasjon til andre – og kanskje til og med bruke tid på å hjelpe andre.

Så får vi se når uka i Assisi er over og uka har gått – om det er slik  at Humira er ute av leken. Jeg krysser fingrene og satser på at inntilvegge-leken fungerer, og at jeg står igjen til slutt – som vanlig. Denne gangen.

PS: Bildet kun som illustrasjon. Ingen kjente der...