Tida går - Bekhterev består

Noen fakta for å oppsummere siden sist:

• Humira er topp! Men sprøyta er vond. Jaja - pyttpytt. Ingen muselignende bivirkninger så langt, men lurer litt på både vektøkning og hetebølger. Er litt for ung for overgangsalderen enda.
• Strømregningene stiger takket være Badekarets daglige omgang med mitt skrøpelige legeme. Men det kan jeg visst trekke fra på skatten etterhvert. Eureka!
• Rehab og opptreningsopphold ved SSHF Arendal i 14 dager har gitt meg utrolig mye. Flott å oppleve et system der Jeg blir tatt vare på. Fantastisk team og individuell oppfølging av fysioterapeuter, ergoterapeuter, sosionom og lege. Trening funker (spesielt når den foregår fra 9-15 hver dag), og jeg har drømmer om et varmtvannsbasseng i hagen. Eh - nei. Tror ikke det kan trekkes fra på skatten... Har lært masse om mestring, veien videre, omlegging av hverdag og rutiner, godkjenning av dårlige dager + at det faktisk ikke er min feil!
• Skal skifte fysioterapeut etter råd fra min nåværende. Finnes visst noen her i byen som kan Bekhterev og reuma, og de skal testes ut rett over påsken. Bill mrk "Positivt og langvarig forhold".
• Badstue umiddelbart etter trening er et funn! Spesielt etter kondistrening - da stivner jeg lett i hofte og korsrygg. Men med ti-femten min i badstua sklir liksom stivheten vekk. 
• Makspulsen er høy, treningskapasiteten er høy og vekta bare stiger - mao går alt oppover! Med unntak av selvbildet, arbeidsgleden og humøret.
• Det er ikke gjort i en håndvending å legge om livsrytme og dagsrutiner. Prøv å lære en som er vant til å jobbe 120% at det ikke går lenger? Klart det gjør! (NOT!) Eller gjør et forsøk på å fortelle meg at jeg må ta det med ro og ikke stresse når alle rundt meg løper og kakler som gale høns i krise? Fikk du "blikket"? Akkurat. Er nok litt vel sinna for tiden, ja... Innoverlunte! Men jeg er klar over det, og setter min ære i å si unnskyld når jeg går over streken. Bare spark meg på leggen hvis jeg glemmer det, ok?
• Tid! Jeg vil ha mer tid! Tid til å trene uten å se på klokka - tid til å tenke lange tanker - tid til å være med gutta mine - tid til å sove når jeg klarer det. Men så er det altså noen som har bestemt at døgnet bare skal ha 24 timer. Takk skal dere ha! Kunne dere ikke ha satt det til 48, da? Bare for noen av oss?
• Sliter mest med øvre del av ryggen og nakken nå, etter å ha fått stabilisert bekken og hofter gjennom intensiv trening i Arendal. Paralgin Forte er det eneste som hjelper mot smertene. Faren er at det lett blir en vane - sånn bare for å være på den sikre siden... Har ikke spurt leveren min hva den mener om dette enda, men er rimelig sikker på at jeg ikke får et spesielt positivt svar. Forsøker å porsjonere ut i små doser bare for å klare å trekke pusten hvertfall. 
• Lot noe av sinnet mitt gå ut over en modellryggrad i treningssalen i Arendal et øyeblikk. Den fikk seg noen trøkk, og jeg hadde veldig lyst til å pelle hele dritten fra hverandre og kaste bitene langt avgårde. Ansvarsfølelsen slapp til i tide, og modellen står der enda - til glede for noen og irritasjon for andre.
• Jobber hardt med å finne rytmen på jobben. Eller i jobben. Har plutselig medfølelse med dozerne i Fraggleberget.
• Har truffet flotte mennekser med samme diagnose, men har enda til gode å treffe noen i samme situasjon og alder som meg. Finnes det andre nydiagnostiserte, hardtarbeidende og ansvarsfulle småbarnsmødre/fedre som nærmer seg 40 der ute? Du finner meg på Facebook...